Økningen i skredsikringsmidler, som følger 3 år med nedgang, er gledelig, men stadig vekk blir vi påminte om at det ikke er nok.
Mellom 1. oktober i fjor og i år har det gått 2624 skred på veg (vegkart.no). 271 av skredhendelsene førte til fullstendig vegstengning (all trafikk) og 14 tilfeller med stenging av deler av vegbanen. Ved 100 av tilfellene førte skred til vesentlige skader på vegen. At ikke flere enn 3 personer ble skadet må nok tilskrives den utstrakte bruken av stengning før skredene går. Noen overskrifter:
Dette er høye tall! Var siste år et spesielt år? Ikke så veldig. Ser vi på de siste 10 årene ligger årsgjennomsnittet på 2380 skred og 263 stengninger for all trafikk.
Det er ikke noen nyhet at det ofte går skred i Norge. I nyhetsbildet framstår hendelsene som mer eller mindre tilfeldige enkeltsaker, spredt rundt omkring i det meste av landet. Oppmerksomheten er sterk lokalt, ved store hendelser også nasjonalt, men det er etter vårt syn for liten fokus på å se på dette i et helhetsperspektiv, og lite på konkrete mål for å løse de samlede utfordringene med skred på veg.
Samferdselsminister Jon Georg Dahle, som godt kjenner til rasproblematikk fra sitt hjemfylke, sier til fagbladet «Veier24» at «kravet til rassikring nærmest må sies å være umettelig», og videre at «kanskje ville 3 milliarder være bra, men nesten 2 er ikke så verst.»
Dahles departement foreslår altså i budsjettforslaget for neste år 1093 mill. kr. til skredsikring på riksveger (post 31) og 777 mill. kr. til skredsikring på fylkesveger (post 62), – til sammen 1870 mill. kr. Det er «all time high» (156 mill kr høyere enn 2015-budsjettet) og opp 473 mill. kr fra forrige budsjett. Vi applauderer den markante økningen, men må da også påpeke at den etterfølger en årlig nedgang i bevilgningene siden 2015-budsjettet.
Statsråd Dahle har ikke rett i at kravet til rassikring er nærmest uendelig. Nasjonal rassikringsgruppe har et meget konkret krav. Det er at man i tilknytning til NTP-prosessen utarbeider en 12-årsplan for å iverksette sikring av alle de farligste skredpunktene på norske veger, de som Statens vegvesen har gitt “høy” og “middels skredfaktor”.
Det er ikke vår oppgave å prioritere ned andre investeringsprosjekt, men vi kan ikke unngå å legge merke til at med bare ett eneste av de største planlagte investeringsprosjektene på veg flyttet over til skredsikringsmidler, ville vi kommet i mål. En 12-årig skredsikringplan ville gitt positive virkninger for samferdselen over hele landet. Et uttrekk av data fra Statens vegvesens vegkart.no pr. 10. oktober, viser at de beregnede totale kostnadene for sikringsprosjekt med høy og middels skredfaktor ligger på om lag 51 milliarder kr