Hovedmål
Et utålmodig Storting viser veg – Regjeringen må følge opp
Stortinget har i år bedt Regjeringen å komme i gang med å lage en gjennomføringsplan for skredsikring av riks- og fylkesveger sammen med fylkeskommunene. Stortingets vedtak presiserer at dette må komme på plass. Det er avgjørende for sikkerheten langs vegnettet at dette arbeidet kommer raskt i gang, og gis et kraftfullt mandat og finansiering. Nasjonal rassikringsgruppe er klare til å delta aktivt og konstruktivt i dette arbeidet og forventer gode samlende prosesser som tjener rassikringssaken.
Krav om 2 mrd. mer til rassikring av fylkesvegene i Statsbudsjett per år
Rassikring av fylkesvegene er kraftig underfinansiert i dag. I noen fylker vil det ta opp mot 150 år med dagens finansiering å sikre de farligste skredpunktene. Det er naturlig nok alt for lenge å vente på trygg skole eller næringsveg. Folks sikkerhet kan ikke være avhengig av hvem som eier vegen. Nasjonal rassikringsgruppe krever en kraftig opptrappingsplan. 2 milliarder kroner mer per år til rassikring av fylkesvegene i statsbudsjett. Samme satsing må gjøres for riksveiene.
Ny skredfaktormodell må være koplet til virkelighetens utfordringer
I dag er rammen som tildeles rasfylkene basert på antall skredpunkter med høy og middels faregrad. Nasjonal rassikringsgruppe ser et stort behov for etablering av nasjonale standarder og kriterier for registreringer av ras på veg, samt for hvilke kriterier som skal ligge til grunn for tildeling av midler.
Statens vegvesen har gått i gang med en revisjon av modellen som indirekte ligger til grunn for pengebruken. Det betyr at vi kommer til å følge nøye med, og være en god samarbeidspart på dette området. Det er avgjørende at modellen er gjenkjennbar, at den innbyr til tillitt og at den ikke er egnet for å skape splid regionene imellom, og gir mest mulig korrekt gjengivelse av situasjonen på alle de rasfarlige vegene våre.
Mer rassikring for pengene – Teknologi og løsninger med stort innsparingspotensial
Det eksisterer i dag mange alternative måter å sikre mot ras gjennom overvåkning, varsling og forebygging. Ved bruk av ny teknologi og kjennskap til fjellet, vil man kunne installere fjernstyrte nedsprengningsmekanismer på kjente skredløp – spesielt for snøskred. Dette gjør at man kan utløse skred når forholdene ligger til rette for det.
Ny teknologi kan gi samfunnet mer sikkerhet for pengene, og får flere skredpunkter ned på et mer akseptabelt risikonivå. Dette øker også fremkommeligheten og gir bedre forutsigbarhet – en viktig faktor for næringslivet. Investeringskostnadene ved forebyggende skredkontrollanlegg er relativt lave og nasjonalt vil det være store summer å spare.
Innovasjonsprogram og incentivordning – Innholdet blir avgjørende
Dersom staten skal sikre mer vei for pengene, må de ta aktive grep for å stimulere til utvikling av nye sikringsløsninger, og ta i bruk tilgjengelig teknologi i større grad. Derfor mener Nasjonal rassikringsgruppe at staten bør utarbeide et innovasjonsprogram for utvikling av nye sikringsløsninger.
I tillegg til en etterlengtet incentivordning til utredning, installering og drift av forebyggende skredkontrollanlegg og varslingssystemer.
Innovasjonsprogrammet må være langsiktig, forutsigbart og økonomisk stort nok til å kunne utgjøre en reell forskjell. Programmet må koples til Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.
En statlig incentivordning må innebære at Staten minimum dekker 50 % av grunninvesteringen, og 50 % av driftskostnadene de første 10-15 årene. Det bør settes av en årlig pott på 500 mill. kr til formålet, som kommer i tillegg til de ordinære skredsikringsmidlene.