Gruppen krever en solid opptrapping for å sikre trygge veier for folk, næringsliv og beredskap. En styrking på 100 millioner kroner er et positivt signal, men løser ikke det grunnleggende problemet.
Regjeringen har en årelang tradisjon med underfinansiering av rassikring på norske veier. Flertallet på Stortinget har tidligere bedt regjeringen vurdere å øke midlene til fylkeskommunenes sikringsarbeid, styrkingen er skritt i riktig retning.
Viktig signal
Nasjonal rassikringsgruppe mener likevel at en enkeltstående styrking ikke er tilstrekkelig. De peker på at etterslepet på vedlikehold og sikring fortsetter å vokse for hvert år som går uten en betydelig og varig økning i bevilgningene.
— Vi er glade for at regjeringen nå styrker rassikringsarbeidet med 100 millioner kroner, og det er et viktig signal om at behovet er hørt. Men dette er ikke nok. Vi trenger en varig opptrapping, ikke en enkeltstående bevilgning. Hvert år uten en reell og langsiktig satsing betyr flere år med utrygghet for folk som bor og ferdes i rasutsatte områder, sier Randi Walderhaug Frisvoll, leder i Nasjonal rassikringsgruppe.
Hjelper lite
Det kartlagte behovet for rassikring er nå over 96 milliarder kroner. 61 milliarder av dette gjelder fylkesveinettet.
Gruppen understreker også at trygge veier er en forutsetning for nasjonal beredskap. Regjeringens varslede satsing på beredskap er avhengig av at veinettet er fremkommelig i krise og krig. Mange fylkesveier fungerer som kritiske omkjørings- og beredskapsveier.
— En styrking av beredskapen hjelper lite dersom det ikke er trygt å kjøre på veiene. Skal totalforsvaret fungere, må også fylkesveinettet være sikret, ikke bare riksveinettet, sier Walderhaug Frisvoll.
Krever opptrappingsplan
Klimaendringene forsterker problemet med hyppigere og kraftigere ekstremvær. Dette øker skredfaren og gjør infrastrukturen mer sårbar, spesielt på de allerede utsatte fylkesveiene.
Nasjonal rassikringsgruppe krever en konkret opptrappingsplan med minst to milliarder kroner ekstra per år til fylkesveiene, og tilsvarende til riksveinettet. De etterlyser også en pott på 500 millioner kroner årlig for å stimulere til bruk av ny teknologi og varslingssystemer.
— Styrkingen i dette budsjettet viser at regjeringen har begynt å lytte. Nå må de følge opp med en reell opptrappingsplan som står i forhold til det faktiske behovet, sier Walderhaug Frisvoll.
