Bak hvert tall ligger isolerte lokalsamfunn og en trussel mot liv og trygghet. Skredfaren langs riks- og fylkesveier øker, og klimaendringene gjør at vi ikke kan regne med at situasjonen blir bedre av seg selv.
Under Arendalsuka satte Nasjonal rassikringsgruppe søkelyset på et paradoks: teknologien som kan gjøre veiene tryggere finnes allerede, men den politiske viljen til å den i bruk mangler.
— Den gode nyheten er at teknologien finnes. Det som mangler, er den politiske viljen til å ta den i bruk, sier Randi Frisvoll Walderhaug, leder i Nasjonal rassikringsgruppe.
Innovasjonsprogram på papiret, ikke i praksis
I 2022 bad Stortinget regjeringen om å utarbeide et eige innovasjonsprogram for rassikring. Programmet skulle støtte alternative løsninger og ulike nivå av sikring – fra enkel overvåking og varsling til tunge infrastrukturtiltak – på både riks- og fylkesveier.
Regjeringen har svart at dette vedtaket er fulgt opp. Nasjonal rassikringsgruppe er ikke enig.
— I praksis finnes det ikke noe reelt, samordnet og langsiktig innovasjonsprogram. Det er et gap mellom ord og handling, og det er veiene, fylkeskommunene og folk som bor langs rasfarlig vei som betaler prisen. Hvorfor blir ikke forebyggende skredkontroll, overvåking og fjernutløsning brukt mer? Hvilke politiske valg ligger bak? Det er spørsmål vi krever svar på, sier Frisvoll Walderhaug.
Mer sikring for hver krone
I arbeidet med nåværende Nasjonal transportplan (2025-2036) laget Statens vegvesen en analyse som viser noe svært viktig: ved å ta i bruk rimeligere sikringstiltak framfor kostbare tunneler og skredoverbygg der det ligger til rette for det, kan samfunnet spare over 20 milliarder kroner. Det er et innsparingspotensial på over 20 prosent.
Løysingen er ny teknologi: digitale løsninger, skredkontrollanlegg og varslingssystem. Teknologi som kan overvåke, varsle og utløse stenging av veier på avstand, og som kan gi innbyggere og redningstjeneste bedre og raskere informasjon når faren er der.
Hva trengs for å få det til?
Nasjonal rassikringsgruppe mener det må på plass en statlig incentivordning som gjør det lønnsomt og gjennomførbart for fylkeskommuner og kommuner å ta i bruk ny teknologi. Ordningen bør som et minimum innebære at staten dekker:
- 50 prosent av grunninnvesteringen for sikringstiltaket
- 50 prosent av driftskostnadene de første 10 til 15 årene
Det bør settes av en årlig pott på 500 millioner kroner til formålet. Disse midlene skal komme i tillegg til de ordinære rassikringsmidlene, ikke erstatte dem.
Tiden for å handle er nå
Spørsmålet Nasjonal rassikringsgruppe stilte under Arendalsuken er like aktuelt dagen etter: Hva skjer dersom staten holder fram å prioritere som i dag, i et klima som er i endring?
— Dette handler ikke bare om veier. Det handler om hva slags beredskap og hva slags risikovilje vi som samfunn er villige til å akseptere. Tiden for å handle er nå, og de riktige virkemidlene finnes allerede, sier Frisvoll Walderhaug.
