Nasjonal rassikringsgruppe mener det er mye positivt i regjeringens plan for rassikring på riksvegene. Men dette er bare et halvgodt svar. Helheten må på plass. NTP må få inn en tydelig satsing på skredsikring av fylkesvegene våre. Våre liv kan ikke være avhengig av hvem som eier vegen. Vi krever 2 milliarder kroner mer per år til skredsikring av fylkesvegene. Denne rammen må tildeles rasfylkene etter registrert rassikringsbehov, sier leder Jenny Følling.
I klartekst betyr dette at rassikringsrammene til fylkesveg ikke bare kan framskrives på dagens alt for lave nivå, men må tredobles for å dekke behovet. Fylkesvegene har allerede et skredsikringsbehov på over 35 milliarder kroner. Det vil si halvparten av landets samlede behov for å kunne rassikre de farligste skredpunktene.
Vi går nå i dialog med partiene på Stortinget for å få oppslutning om dette kravet. Nasjonal transportplan må inneholde en helhetlig plan for skredsikring av vegene, fortsetter Følling.
Nasjonal rassikringsgruppe er i tillegg er opptatt av at NTP må plassere ansvaret for hvem som skal koordinere et felles system for kontinuerlig registrering av skred og hvordan vi måler skredfaktoren. En oversikt over det nasjonale behovet er et avgjørende beslutningsverktøy. Det er tross alt dette vi styrer våre prioriteringer etter, og det haster med å komme i gang.
Hvorfor skredsikre vegene våre?
- Skredfare skaper redsel og usikkerhet, og skred tar liv og skader folk. Sikker veg skal være en prioritert oppgave, ikke ekstraservice.
- Næringsliv, offentlig og privat tjenesteyting er avhengig av god regularitet. Forsinkelser er kostbare. Stengning av veg pga. rasfare, skaper usikkerhet og lager en uforutsigbar hverdag.
- Klimaendringene øker sikringskompleksitet, uforutsigbarhet og sårbarhet i infrastrukturen
- Ras, skred og flom medfører store samfunnskostnader, men aller verst; det koster menneskeliv.