Vi har et enormt etterslep på skredsikring av veiene i Norge. Rasfarlige veier preger lokalsamfunnene, og kommunene står fremst når det gjelder å sikre liv og helse. Skredfare har også betydning langt utover kommunegrensene. Lokalt og nasjonalt næringsliv påvirkes i høy grad, som for eksempel sjømattransporten og markedet internasjonalt. Utfordringene med skred og preventiv stenging gir en konkurransevridning, der næringslivets plassering langs vegnettet direkte påvirker evnen til å levere.
Løsningen ved ras er omkjøringsveier, men mange skredpunkt mangler dette. Isolerte lokalsamfunn gjør beredskapsarbeidet veldig krevende. Der vi finner omkjøringsveier, er dette ofte en fylkesvei. Disse veiene er ofte ikke i stand til å ta den økte trafikken ved omkjøring. Totalbelastningen blir for stor, og i kombinasjon med snø- og steinras er dette ikke trygge alternativer. Kostnadene ved opprydding etter ras er også betydelige, og en viktig del av det totale kostnadsbildet når en snakker om skredfare og -sikring.
Vi står midt oppi klimaendringene og mer ekstremvær. «Hans» (2023) og «Jacob» (2024) er bare to nærliggende eksempler på hva som skjer når naturkreftene rår. Frem til april i år har norske veier vært stengt 298 ganger på grunn av snø, ras, oversvømmelse og flom. Det vil si nesten tre og en halv ganger per dag. Tall fra Statens vegvesen viser også at fylkesveiene er betydelig oftere stengt enn europa- og riksveiene.
Mange innbyggere har en hverdag der de må innrette seg etter stengte veier som et preventivt tiltak på grunn av fare for ras. Det er ikke en permanent løsning. Næringsliv, innbyggere, forsvaret og beredskap har alle behov for at veiene er fremkommelige og sikre hele året. Det økte internasjonale trusselnivået legger også en ekstra dimensjon til de allerede definerte utfordringene vi har med rasfarlige veier.
For å løse utfordringene må det sikres mer midler, ikke bare til tunneler og veiutbedringer, men også til ny teknologi.
Finansieringsbehovet er enormt
Forslag:
Sett av 2 milliarder mer per år til rassikring av fylkesveiene.
Sett av 2 milliarder mer per år til rassikring av riksveiene.
Begrunnelse:
Det er kartlagt et behov på 96 milliarder kroner for å rassikre riks- og fylkesveiene i Norge, med 35 mrd. til riksveinettet og 61 mrd. til fylkesveinettet. For 2025 er det er satt av 980 millioner kroner til ras- og skredsikring av fylkesveiene i statsbudsjettet.
Nivået på midler til rassikring er altfor lavt, og holder ikke tritt med de økte utfordringene vi har med ras og skred blant annet som følge av mer ekstremvær. Med dagens bevilgningsnivå må en vente i generasjoner før de farligste fylkesveiene er rassikret. For enkelte fylker vil det kunne ta mellom 140 år og 330 år med dette nivået. I tillegg har sektoren hatt en voldsom kostnadsvekst de siste årene.
Totalberedskapsmeldingen slår fast at fylkesveiene har betydning for beredskapen, og at vedlikeholdsetterslepet er stort. I flere fylker øker vedlikeholdsetterslepet hvert år. Skal vi være forberedt på kriser og krig må veiene tåle det som kommer. Uten fungerende veier kan vi risikere at krisen vi står i blir enda større.
Mange skredpunkt er godt kjent, men vi opplever i økende grad at det raser på nye steder, noe som må sees i sammenheng med klimaendringene og mer ekstremvær. Kostnadene for slike hendelser er enorme. I tillegg kommer det menneskelige aspektet. Skredsikring, forebygging mot ekstremvær og naturutfordringer som ras og flom er klimatilpasning i praksis.
Gjennomsiktighet i bevilgningene
Forslag:
Gjeninnfør post 31 – Skredsikring av riksveier – i Statsbudsjettet.
Begrunnelse:
Det er viktig at arbeidet og bevilgningene til rassikring blir synlig og sporbar. Bevilgninger til skredsikring av riksveger er ikke lenger sporbare i og med at post 31 «skredsikring» er fjernet i budsjettene. Dette er en stor svakhet.
Økt fokus på innovasjon og teknologi
Forslag:
Etabler et innovasjonsprogram som stimulerer til bruk av ny teknologi.
Begrunnelse:
Dersom vi skal lykkes med samfunnssikkerhet og trygg fremkomst langs veiene våre, må vi
fortsette å utvikle ny teknologi og kunnskap. Forebyggende skredkontroll og varsling må tas i bruk der hvor det er mulig. Utredningene i forbindelse med Nasjonal transportplan viste med
tydelighet et besparelsespotensiale på over 20 % – på over 20 milliarder kroner. Løsningen for å
få mer sikring for pengene er ny teknologi som digitale løsninger, skredkontrollanlegg og
varslingssystemer. Et eget innovasjonsprogram og en incentivordning bør etableres. Dette kan
gjøres gjennom en statlig incentivordning der Staten minimum dekker 50 % av
grunninvesteringen for sikringstiltaket, og 50 % av driftskostnadene de første 10-15 årene. Det
bør settes av en årlig pott på 500 mill. kr til formålet, som kommer i tillegg til de ordinære
skredsikringsmidlene.
