Look to Canada

En studietur 27.05–31.05.2024

Sammendrag

Nasjonal rassikringsgruppe organiserte og gjennomførte i perioden 27.–31. mai 2024 en svært vellykket, lærerik og inspirerende studietur for en norsk delegasjon bestående av politikere og fagfolk til Canada.

Canada er svært likt Norge på flere måter, både hva angår avstander, befolkning, topografi og ikke minst utfordringer tilknyttet skredproblematikk; både snøskred og stein-/ jordskred. Samtidig har Canada i motsetning til i Norge i stor grad valgt å benytte seg av andre sikringsmetoder enn det som har vært standarden i Norge (tunneler), med stor suksess.

Gjennom utstrakt bruk av skredvarsling og kontrollerte utløsning av skred (forebyggende skredkontroll) har canadierne klart å redusere fare for liv og helse relatert til snøskred til et minimum med langt lavere kostnader enn det som ville være mulig dersom en kun hadde tatt i bruk fysiske og permanente sikringstiltak. Gjennom et krevende program over noen hektiske dager fikk den norske delegasjonen lære, erfare og dele kunnskap av og med svært gjestfrie canadiske kolleger der denne kunnskapen vil være svært nyttig i den videre bekjempelsen av skredfare i Norge.

Noen fakta om skredhåndteringsprogrammet for veinettet i British Columbia, Canada

  • Antall innbygger i British Columbia: 5,1 mill (2019)
  • Areal 944 735 km2 (Norge: 385 207 km2)
  • 1400 skredpunkt for snøskred
  • 40 mill. NOK i budsjett pr år for stedsspesifikk snøskredvarsling og forebyggende skredkontroll for veinettet
  • Utføres av en gruppe på 35 skredvarslere
  • Ingen større snøskred på åpen veg på tre år
  • Ingen dødsfall relatert til snøskred på veinettet siden 1976

Mål for turen

  • Erfarings- og kunnskapsdeling om naturfare – spesielt skred/ras.
  • Koble politikere og fagpersoner som står overfor lignende utfordringer i Canada og i Norge.
  • Lære hvordan naturfarereduksjon for veier i Canada/BC finansieres, organiseres og prioriteres.
  • Utveksle kunnskap og strategier om hvordan tilpasse vegene til naturfare/klimaendringer.
  • Lære mer om Ministry of Transportation and Infrastructure sitt vær- og snøskredprogram.
  • Se mange konkrete eksempler på ulike tiltak mot skred og ras.
  • Refleksjon, fellesdiskusjon og konkretisering av oppfølgingspunkter. 

Noen overordnede læringspunkter

Da det var en sammensatt gruppe bestående av både politikere og fagekspertise fra Norge som besøkte Canada, vil hva en sitter igjen med av læringspunkter variere fra representant til representant. Noen overordnede læringspunkter vil imidlertid være:

  • Svært mye er likt mellom Norge og Canada, men Canada ligger langt foran Norge hva angår å benytte seg av den vi i Norge omtaler som alternative sikringsmetoder. I Canada er dette måten å sikre på.
  • Skredvarsling og kontrollert utløsning av snøskred fungerer! Ref fakta om skredhåndteringsprogrammet (over)har Canada (BC) ikke hatt farlige skred på åpen veg (highway) på flere år, og ingen dødsulykker siden 1976.
  • For et areal langt større enn Norge, er det mulig å drifte deres skred- og værprogram for bare 40 MNOK pr år. Det er med andre ord poetensielt svært mye å spare om Norge i større grad tar i brukl slik teknologi der dette er mulig.

Fra delegasjonens felles evalueringsmøte

Robb Anderson, manager Weather and Avalanche program, MoTi:

  • Har fått mer kunnskap om hvordan ting gjøres i Norge. Har store likheter, som trolig blir mer lik i framtiden. Særlig den mer tekniske kompetansen/spesialiserte fagfolk.
  • Mest lærerikt har kanskje likevel vært gjennom samtalene etter det offisielle programmet. Droner nevnes som spennende, et område Norge trolig har kommet lengre enn Canada.

 Spørsmål til egen refleksjon og som bakgrunn for diskusjon i plenum:

  1. Hva har vært de viktigste læringspunktene du tar med deg fra Canada?
  2. Hva har fungert best/vært mest interessant? Hva kune forbedres/har ikke fungert?
  3. Hvordan tar du med dette i egen organisasjon?
  4. Hvordan ser du for deg å samarbeide med NRG i framtiden?
  5. Forslag til hvordan NRG bør jobbe/lobbe videre?

Gruppe 1

Gruppen mener turen har vært svært nyttig og en har lært mye. En trekker fram Canadisk proaktivitet, der Norge er mer fragmentert. Det har vært svært nyttig å få innblikk i alt det faglige med overvåkning og teknologiske løsninger. Også sammensetningen av politikere og fagfolk har vært svært nyttig. Her trekkes også fram nytten i utdanningen/sertifiseringen som tilbys i Canada. Dette bidrar til felles forståelse og økt kunnskap. Dette er et voksende problemområde der Norge og Canada naturlig nok har felles utfordringer med klimaendringer. Gruppa er ellers svært imponert over måten en har blitt møtt med en fantastisk gjestfrihet. Framover bør NRG fokusere mer på: flom, kvikkleire, stenskred.

Gruppe 2

Gruppen viser til store likheter våre land imellom, men også noen forskjeller, eksempelvis Canadas store, kanskje mer konsentrerte problemer kontra mindre problemer overalt i Norge. Norge har mye å lære av Canadas systematiske tilnærming. Canada har også et langt større fokus på kostnadene/konsekvensene ved å stenge. Gruppa har hatt stort utbytte av å reise med NRG og håper på kontakt framover. Det kan være lurt å tenke en gang til på “hva er egentlig problemet” og så velge en løsning som tar tak i dette. Ikke alltid sikkert det er nødvendig med tunnel. Hva er godt nok? Hva er samfunnsnytten? Når har en sikret nok? Hvor mye fjerning av risiko er nok? Hva er akseptabel risiko? Kan en gjøre vurderinger ut over skredfaktor.

Gruppe 3

Gruppa er imponert over Canadas profesjonelle tilnærming til skredutfordringene, men også andre former for naturfarer. Her trekkes kriseordningen (krisefond) som ved store hendelser muliggjør svært rask oppbygging fram. Samarbeidet mellom de ulike aktørene fremstår også svært effektivt. Rassikring i Norge er i motsetning til i Canada ikke en fulltidsjobb. Slik en gjør det i Norge i dag er slik de gjorde det i Canada for tiår siden, og en bør i Norge ta lærdom av dette og vurdere restrukturering av organisering og ansvar med bakgrunn i kunnskapen her. Finansiering – bør staten ta over Nasjonal turistveg? Ellers bør en utvikle mer kunnskap om mulighetene med AI, droneteknologi, profesjonalisering/utdanning, heli-bombing (utredning). Det er ellers et stort forbedringspotensial i bedre samhandling mellom de ulike involverte aktørene i Norge, og stort potensiale i å forbedre kommunikasjonen ved fare og hendelser. Nå er dessverre fagmiljøene og ansvarsområdene mer delt.

Gruppe 4

Gruppa er imponert over Canadas profesjonelle tilnærming til skredutfordringene, men også andre former for naturfarer. Her trekkes kriseordningen (krisefond) som ved store hendelser muliggjør svært rask oppbygging fram. Samarbeidet mellom de ulike aktørene fremstår også svært effektivt. Rassikring i Norge er i motsetning til i Canada ikke en fulltidsjobb. Slik en gjør det i Norge i dag er slik de gjorde det i Canada for tiår siden, og en bør i Norge ta lærdom av dette og vurdere restrukturering av organisering og ansvar med bakgrunn i kunnskapen her. Finansiering – bør staten ta over Nasjonal turistveg? Ellers bør en utvikle mer kunnskap om mulighetene med AI, droneteknologi, profesjonalisering/utdanning, heli-bombing (utredning). Det er ellers et stort forbedringspotensial i bedre samhandling mellom de ulike involverte aktørene i Norge, og stort potensiale i å forbedre kommunikasjonen ved fare og hendelser. Nå er dessverre fagmiljøene og ansvarsområdene mer delt.

Rundt bordet

Det er i dag forskjell i hvilke verktøy en har tilgjengelig i Canada vs. Norge. Felles er det at det krever ressurser å drive aktiv skredkontroll. Men det er driftskostnader på tunneler også.

I Norge savnes en med ansvar for en overordnet, koordinerende rolle for utviklingen innenfor skred. NRG har en viktig rolle som pådriver og kan blant annet også organisere arenaer for faglig innhold for å forbedre faglig kunnskap i Norge.

Kost/nytte-vurderinger – For Nye Veier har det vært viktig og lærerikt å kunne tenke på å få riktig tiltak som svarer på faktiske utfordringer.

En må i dette ikke glemme at Norge faktisk har gode fagmiljøer. Samtidig legges det svært mye ansvar hos entreprenører med kun to dagers skredkurs.

Når en stenger vegene i Norge, har en mye å lære av Canadas mål om å være effektiv for å få ned de samfunnsmessige konsekvensene.

Det har videre vært både interessant og tankevekkende å erfare og lære fra Canadas håndtering av First nation. Også her finnes det mange likheter i Norges historiske håndtering av Samene, og den sannhets- og forsoningsprosessen som nå foregår.   

Politikerne ønsker

  • At fagfolkene inkluderer politikerne med ut i felt – gir bedre kompetanse – bedre beslutninger.
  • At saksfremleggene er gode – en må gi alternativer.
  • Gode referanseprosjekter som gir reelle eksempler på hva som er mulig.

Fagfolkene ønsker

  • Mangler paraplyorganisasjon som tar ansvar, dette bør vurderes endret.
  • Lang veg i dag mellom innovasjon og det å ta i bruk ny teknologi. Denne vegen bør kortes ned. Utredninger bør på plass og danne en faglig base/kunnskapsgrunnlag – gjerne i statlig regi på tema som helibombing, ai, droner mm.
  • Det bør etableres en overordnet kunnskapsbase, gjerne også med referanseprosjekter.
  • Bør jobbe for å få etablert et overordnet fagmiljø – dette kan være vegdirektoratets ansvar.
  • Politisk trykk å få finansiering NTP/Statsbudsjett
  • Definere hva som er “godt nok” – kan gjøre fagfolkenes prioriteringer enklere.