Slik jobber vi
Vi jobber målrettet for at vi skal kunne ferdes tryggere på riks- og fylkesvegene i hele Norge.
- Vi skal sette rassikringsproblematikken på den politiske dagsorden
- Jobbe for økte midler til rassikringstiltak på riksveger og fylkesveger
Medlemmene i rassikringsgruppen er de åtte mest rasutsatte fylkene: Vestland, Rogaland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Innlandet.
Nasjonal transportplan 2025–2036
Hvordan kan skred- og rassikring bidra til å nå målene i Nasjonal transportplan?
Mer for pengene
- Det er i 2024 et kartlagt rassikringsbehov i Norge på 96 mrd. kroner. Her er 61 mrd. tilknyttet fylkesvegene og 35 mrd. kroner tilknyttet riksvegene. Sikringen går alt for sakte, og det er nødvendig med en kraftig opptrappingsplan.
- Sikring vil alltid være billig sett opp mot hva en uønsket hendelse vil koste, men ofte har også bare den trusselen rasfare gir en høy kostnad for både lokalsamfunn og næringsliv.
- For å imøtekomme det enorme behovet, må en ta i bruk alternative tiltak der dette er mulig. Disse sørger for mye sikkerhet og forutsigbarhet for pengene. Slike tiltak kan være skredkontrollanlegg og varslingssystemer.
Effektiv bruk av ny teknologi
- Det haster med å få bedre sikring der både skoleveger og næringsveger utsatt for ras- og skredfare skaper berettiget frykt, uforutsigbarhet og vanskelige konkurranseforhold. Flere steder kan alternativ sikring som eksempelvis skredkontrollanlegg og varslingssystemer være en effektiv og god løsning.
- Teknologien finnes og er tilgjengelig, men det er nødvendig med en incentivordning slik at vegeierne faktisk tar den i bruk. Bruk av slik teknologi der det er mulig, kan i tillegg spare samfunnet for store kostnader.
- Det bør opprettes et innovasjonsprogram for å sikre videre utvikling og enda bedre løsninger som i større grad dekker spennet av naturfarer. Stortinget har vedtatt en incentivordning og et innovasjonsprogram, men Regjeringen har ikke levert på dette foreløpig.
Bidra til oppfyllelse av Norges av klima-og miljømål
- Behovet for rassikring er ikke et problem som vil gå over av seg selv. Tvert om tyder alt på at problemene heller vil tilta som følge av klimaendringene med mer nedbør og ekstremvær. Skredsikring er klimatilpasning i praksis.
- I takt med økt behov for sikring, gir hensynet til klima og miljø grunn til å tenke alternativ sikring der det er mulig da sikring med tunnelbygging er utfordrende med tanke på klima- og miljø, særlig knyttet opp mot massehåndtering.
- Alternativ ras-, og skredsikring er en fleksibel løsning som også gir langt mindre inngrep i naturen, bedrer sikkerhet på allerede eksisterende infrastruktur (behovet for ytteligere inngrep reduseres), og sikringstiltakene kan enkelt erstattes/fjernes dersom sikringsbehovet frafaller/annen sikring etableres.
Nullvisjon for drepte og hardt skadde
- I Norge lever mange i frykt for å sende ungene sine til barnehage og skole eller selv pendle forbi rasutsatte vegstrekninger. Bedrifter opplever uforutsigbare leveranser og store verditap som følge av langtidsstengte veger, og dette gir rekrutteringsproblemer og tapt verdiskaping.
- Skred og ras fyller hele spekteret av negative konsekvenser, fra en enkel forsinkelse som følge av stengt veg, til enkle materielle skader, til å ta liv og ødelagte lokalsamfunn, der over 1000 mennesker har mistet livet i ulykker siden 1900 (Norges Geologiske Undersøkelser, NGU).
- Rassikring er et sentralt virkemiddel for å forbedre trafikksikkerhet og bidra til nullvisjonen gjennom infrastruktur som fjerner farer, gjennom forebygging av hendelser, varslingssystemer, overvåking og økt kunnskap.
Enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet
- Effektive og trygge veger er en forutsetning for positiv samfunnsutvikling og for næringslivets konkurranseevne og mulighet til verdiskaping.
- Manglende sikring koster samfunn og næringsliv enorme summer i tapte vareverdier, i lange omkjøringer, i generelt i tapte muligheter og verdiskaping. Dette kommer i tillegg til tap av liv, til de materielle kostnadene, og den emosjonelle kostnaden det er å leve med usikkerheten og redselen slik fare medfører.
- Skredproblematikk treffer bredt og sikringstiltak utgjør ofte den store forskjellen for enkeltpersoner, for familier, for bedrifter, for hele samfunn. Skredsikring er samfunnssikkerhet, viktig for beredskap, det er tiltak for grunnleggende forutsigbarhet som andre ellers tar for gitt, men det er også tiltak som kan danne grunnlag for optimisme og positiv utvikling.
Teknologiske muligheter
Nå skal det lages et eget innovasjonsprogram for utvikling av nye sikringsløsninger. Nasjonal rassikringsgruppe ønsker å belyse hvordan teknologien kan gi oss raskere sikring, mer bærekraftig sikring og smartere sikring. Og, ikke minst: Hvordan kan Norge mer sikring for pengene.
Forebyggende skredkontroll
Aktiv bruk av eksisterende- og muliggjørende teknologier innen rassikring – vil redusere kostnadene og bedre sikkerheten langs veiene.
Det finnes alternativer til de mer tradisjonelle formene for skred- og rassikring, som tuneller, skredoverbygg, snøskjermer og steinspranggjerder. Tidligere har det eneste alternativet vært å stenge veier når snøskredfaren har vært for stor i usikrede områder. Forebyggende skredkontroll – der man under kontrollerte former utlyser snøskred i skredutsatte områder, har vært en suksess i flere år. Nye spennende løsninger er under arbeid.
Teknologiske muligheter
Det er grunn til å være optimistisk med tanke på hva eksisterende og muliggjørende teknologier kan gjøre for sikkerheten på veiene. Spesielt langs områder der inngripende og kostbare tiltak vanskelig lar seg gjennomføre. Flere offentlige og private aktører jobber i dag med løsninger som kan detektere pågående skred – og varsle myndigheter og trafikanter. Med dagens teknologi jobbes det med løsninger for å automatisk stenge bommer inn mot skredområder dersom radarovervåkning oppdager bevegelser i fjellet, samt varsle trafikanter i tuneller og langs veier i området.
Muliggjørende teknologi
Håpet er at fremtidige og muliggjørende teknologier skal gi oss stadig bedre og tryggere løsninger på skredproblematikken. Ikke minst vil det spare samfunnet for mer kostnadskrevende og tradisjonelle tiltak. Dette avhenger av at samarbeidet mellom teknologiske miljøer og offentlige myndigheter er på plass. Ikke minst avhenger det av at finansieringen er tilstrekkelig.
Sikre flere skredpunkter
Nasjonal rassikringsgruppe er opptatt av man tar i bruk ny teknologi der det er mulig og at man må ta høyde for at drift av Forebyggende skredkontroll må være en del av den alternative investeringen. Gruppen ser derfor med stor interesse på det arbeidet som pågår i Troms, hvor Fylkestinget har vedtatt at alternativ skredsikring skal utredes før igangsetting av større og faste skredsikringstiltak. Kostnadseffektive sikringsmetoder som forebyggende skredkontroll og varslingsanlegg gir mulighet for å sikre flere skredpunkter til en betydelig lavere kostnad i hele landet.
Fakta om forebyggende snøskredkontroll
Forebyggende snøskredkontroll er en fellesbetegnelse på alle metoder hvor man aktivt foretar seg noe for å utløse snøskred preventivt. Det kan for eksempel innebære DaisyBell-operasjoner fra helikopter, radarovervåkning og varsling som stenger veg ved bevegelse i fjellet, eller andre teknologier som sprenger ut forebyggende.
I Norge vi gode erfaringer med blant annet DaisyBell-operasjoner fra helikopter, Wyssens skredtårn og Gazzexs snø-kanoner.
Wyssens skredtårn
Les om teknologien via denne linken
Se Innlandet fylkeskommunes video fra fylkesveg 51 Tyin-Årdal med skredutløsning fra skredtårn i januar 2021 her.
DaisyBell
Denne videoen forklarer hvordan Daisybell-teknologien fungerer.
Les mer på hjemmesiden til Troms og Finnmark fylkeskommune.
Gazzex Snø-kanoner
Her en link til en video fra Statens vegvesen fra Skillefjord i Troms og Finnmark som forklarer teknologien i praksis. Demp lyden om frisk språkbruk sjenerer.
Rapport om snøskredkontroll fra Statens vegvesen
Statens vegvesen har laget en oppsummeringsrapport over erfaringer med forebyggende snøskredkontroll. Hovedmålsetningen med arbeidet har vært å innhente vegvesenets erfaringer med bruk av ulike metoder av dette, og å komme med anbefalinger for videre bruk av metodene. Les rapporten her.
Teknologi/Videolinker
Link til informasjonsside om skredradar:
https://www.geopraevent.ch/project/avalanche-radar-holmbuktura/?lang=en
Dette krever vi
I videoen nedenfor blir hovedkravene våre kort forklart av tidligere leder av Nasjonal rassikringsgruppe Jenny Følling.